I denne artikkelen skal vi se nærmere på midtbanespillere som er ekstremt mye valgt på fpl – og hvilke alternativer man kanskje bør se mot hvis man ønsker å gå litt mot strømmen. Vi skal først se på 6 spillere som veldig mange har valgt på sine fantasy-lag:
Mohamed Salah (12.5) – Vi starter med fpl’s (hold dere fast) nest(!) mest valgte spiller. Mannen som har 95 mål og 33 assists har nemlig i skrivende stund blitt forbigått av selveste Luke Shaw når det kommer til eierandel. Det er lite å utsette på at nesten 50% av fpl-managere i de tusen hjem har valgt Mo Salah på laget, og jeg skal ikke friste noen til å gjøre det annerledes. Tallene snakker for seg selv.
Bruno Fernandes (12.0) – Langt mer diskusjon har det vært rundt inkluderingen av Bruno Fernandes i GW1-troppen. 41% har valgt å inkludere ham foreløpig, enten det er klokkertro på United-playmakeren eller frykt som ligger til grunn for valget. De fleste som argumenterer for BruNO gjør det med bakgrunn i denne nye såkalte “soft penalty”-regelen, altså at dommerne skal være mer kritiske til hva de dømmer straffe på. Vel, la oss si at Bruno scorer 4 straffer istedenfor 9 i år. Det må vi anse som sannsynlig selv under nytt regelverk. Da ville han fortsatt ha endt på 219 poeng totalt. Tar vi i tillegg bort 10 bonuspoeng for good measure er vi på 209 poeng. Lista over spillere som klarte den bragden i fjor er relativt kort: Kane, Salah, Son. Gå gjerne uten Bruno, men undertegnede synes det er i overkant friskt.
Jack Grealish (8.0) – Nestemann på lista er kanskje den Premier League-spilleren som har vært mest i medias søkelys det siste året, nemlig Jack Grealish. Kanskje er det den enorme mediedekningen som har spilt inn for å dunke eierandelen hans opp på nesten 32% i skrivende stund. For selv om det er åpenbart at milliardmannen er en flott fotballspiller er det lov å stille spørsmål om hvorvidt 8.0 er en prislapp som er verdt det, selv i City-drakt. Det er kanskje først og fremst fordi Grealish er en kreatør mer enn en målscorer. I fjor hadde han en xG/90 på 0.18, mens xA/90 ligger helt oppe på 0.35, og shot-creating actions helt oppe på 6.18 (til sammenligning hadde Messi 7.29). Det må likevel være lov å spørre om det bare er å sette på seg den lyseblå drakta og levere de samme kreative tallene neste sesong? Også er det ankepunktet som er spilletid, da. Jo, de har betalt 1 milliard for mannen, men Pep har aldri latt prislappen bestemme hvem som har klippekort på dette laget (jfr. Bernardo og Riyad Mahrez). Jeg tror Jack kan bli et fantastisk tilskudd for klubben, og det må selvfølgelig være lov å håpe at han sitter med 175 poeng på fpl når sesongen er omme. Det må dog også være lov å vente å se.
Raphinha (6.5) – Raphael, renessansearkitekt. Klinger bra det, både blant kunstkjennere og fotballfans. Leeds-fansen har i alle fall sannelig lagt sin elsk på den kunstneriske brasilianeren. Det er også lett å skjønne hvorfor 20% av alle fpl-managerne har valgt ham på laget noen dager før det hele braker løs. Akkurat som hos Grealish er det ikke skuddfoten som er hans fremste våpen, men pasningsfoten. I fjor snittet han på 0.30 xA/90, en imponerende statistikk. Kanskje særlig med tanke på at han ble kastet rett inn fra Ligue 1 uten noen PL-erfaring. Raphinha er en uredd spiller, men han bommer på nesten like mye som han treffer. 66.4% pasningssikkerhet er fryktelig lavt. Det, og mange mislykkede driblinger er nok også mye av grunnen til at han ikke er noen utpreget bonusmagnet. MEN hvis han fortsetter slik han gjorde i fjor kan han likevel helt klart bli et varp.
Mason Mount (7.5) – Den 5. mest valgte midtbanespilleren i skrivende stund er, kanskje noe overraskende, Mason Mount. For all del, han er en nytelse å se spille fotball, men det kan vel ikke være 20% av managerne der ute som sitter og tenker at DETTE var mannen som reddet forrige FPL-sesong? 25 målpoeng på 73 kamper er fasit så langt i Premier League, og målpoengene kommer definitivt ikke i klaser. Bare én gang i løpet av fjoråret fikk han 2 målpoeng i samme kamp, og bare én gang fikk han målpoeng to runder på rad. Det er også verdt å merke seg at åpningsprogrammet til Chelsea knapt kunne vært verre. I løpet av de første 6 kampene møter de både Arsenal, Spurs og Liverpool borte, og skal ta imot City på Stamford Bridge. Det eneste som taler for at du skal starte med Mount på laget er kanskje nettopp det at han har en artig tendens til å stå frem når laget trenger ham som mest. Målpoengene hans alene berget faktisk hele 8 poeng for Chelsea på tabellen i fjor, og han er dermed faktisk forskjellen på 4. plassen og en svært skuffende 9. plass.
Stuart Dallas (5.5) – Nord-iren er nå heldigvis passert av Heung-Min Son når det kommer til eierandel, men det at Dallas er valgt av hele 17% i skrivende stund er såpass spesielt at det må nevnes. Det er absolutt ingen tvil om at Dallas var en av de viktigste spillerne du kunne ha på fantasy-laget ditt i fjor, men er situasjonen den samme i år? Vel, det er selvfølgelig spesielt én ting som er veldig annerledes – han er definert som midtbanespiller. Det betyr at 48 clean sheet-poeng eventuelt vil bli til fattige 12, og kanskje han går glipp av noen bonuspoeng også, siden antall assists trykker mye for midtbanespillere når det kommer til bonuspoeng. La oss si at han ville endt på rundt 130 poeng istedenfor 171. Det er slett ikke verst for en 5.5-spiller, men man kan jo lure på om 30-åringen kanskje allerede har opplevd sin største sesong i Premier League? At han skal overgå fjorårets tall virker i alle fall usannsynlig, for han scorte 8 mål på 4.6 xG. Det gjør heller ikke saken noe bedre at Dallas er Bielsas favoritt-potet, og kan spille alt fra venstreback til hengende spiss. At han igjen skal spille samtlige kamper i en hel sesong er heller ikke gitt, spesielt med innkjøpet av Junior Firpo. Her lukter det litt ulv i John Lundstram-klær.
Mot strømmen
Suksess i FPL handler som regel om å fin kombinasjon av høy eierandel, men også å være tidlig ute med å finne årets ferske diamanter. Det er sikkert flere av de vi har nevnt over som er utmerkede fantasyvalg, men dersom du er glad i å gå litt mot strømmen presenteres noen differentials under her:
Sadio Mané (12.0) – Det største problemet med Mané er nok ikke prislappen, men at han koster så tett opp mot Salah. Det sitter derfor fryktelig langt inne å kjøre Mané istedenfor Salah. Så hvorfor ikke kjøre på med begge? Hvis du er blant dem som har klokketro på Liverpool, og ikke så fullt troa på Bruno, så er Mané en gloheit differential med bare litt under 4% eierandel. 0.45 npxG/90 er i alle fall vesentlig høyere enn Bruno sine 0.28, men du skal fytti sylta meg ha litt guts for å ta en slik sjanse.
Gündogan (7.5)/Mahrez (9.0) – Hvis du er blant dem som er litt tvilende til at Jack Grealish skal ta den blå delen av Manchester med storm fra dag 1, er det fullt mulig å enten spare litt penger på å gå ned til Gündogan, eller opp til Mahrez. Begge har vært med på hele sesongoppkjøringen, Bernardo ønsker seg bort, og både Foden og KDB sliter med skader. Uansett om du har troen på disse i det lange løp virker begge ganske klink i elleveren i starten av sesongen. Begge hadde 17 målpoeng i fjor, og begge er eid av rundt 6%.
Jack Harrison (6.0) – Etter mitt skjønn burde Raphinha og denne mannen hatt nesten lik eierandel. Harrison overpresterer noe med tanke på xG og xA, men i samme prisklasse var det bare Thomas Soucek som var i nærheten av hans 160 poeng i fjor. Hvis du trenger å spare 0.5 mill et sted, føler jeg meg relativt trygg på at Raphinha ikke kommer til å filleriste Harrison sine tall gjennom en hel sesong. Det er også lett å argumentere for at Harrison er en formålstjenlig oppgradering av Stuart Dallas, da han leverte samme antall mål, men 7 flere assists i fjor.
Diogo Jota (7.5) – Med en flott sesongoppkjøringen nærmer han seg nå en eierandel som pusher grensa for hva det er lov å kalle en diff, men han er fortsatt eid av færre enn sin pristvilling Mason Mount. Kampprogram, xG, og ikke minst en god pre-season taler alle for at Jota kan få en minst like god sesongstart som noen andre i sin prisklasse. Det største ankepunktet er vel om du tror han kommer til å starte kamper på jevnlig basis.
Emile Smith-Rowe (5.5) – Mange vil kanskje argumentere for at det ikke finnes gode nok alternativer i billigklassen på midtbanen. Hvis du likevel absolutt ikke klarer å skvise den siste halve millionen ut av laget for å få råd til noen i den fine 6.0-bracketen, så er Emile Smith-Rowe en av dem du absolutt skal holde et halvt øye på. Hadde han spilt fast hele sesongen i fjor kunne 7 målpoeng fin blitt til tosifret, og det er tegn som tyder på at han kommer til å gjøre nettopp det i år. Han har fått tildelt draktnummer 10, noe som er en hedersbevisning i seg selv (Bergkamp og Özil har båret samme draktnummer). Det som foreløpig er litt skummelt med Smith-Rowe er at det fremdeles svirrer rykter om at Arsenal ønsker seg en offensiv midtbanespiller av James Maddison-kaliber. Hvis han derimot blir like sentral i dette Arsenal-laget som f eks Mount er i Chelsea, så er 5.5 en prislapp du kan le av hele veien til banken, og da kan vi nok forvente at eierandelen kommer til å være langt over 8%.
