Forrige ukes dilemma, denne uken på Stamford Bridge

Forrige runde handlet alt om Manchester City hjemme mot Coventry. Denne runden handler alt om Chelsea hjemme mot Hull. Mønsteret gjentar seg med en presisjon som burde gjøre oss mistenksomme: et topplag får en kamp som ser lettvint ut på papiret, overgangsmarkedet koker, og halve Fantasy-Norge gjør de samme to byttene samtidig.

Erfaringen sier at det som regel lønner seg å stå imot dette. Å optimalisere laget mot én enkelt kamp er den dyreste vanen man kan ha i FPL. Du betaler et bytte, ofte fire poeng på toppen, og sitter igjen med en spiller du egentlig ikke ville hatt i Gameweek 5.

Men forrige ukes City-refleks lar seg ikke kopiere rett over på Chelsea. Det er verdt å forklare hvorfor.

Chelsea er ikke City

Argumentet mot City-spillerne forrige uke var aldri at kampen var dårlig. Det var at Enzo Fernández og Iliman Ndiaye kom inn på deadline day, og at konkurransen om de offensive rollene bak Erling Braut Haaland dermed ble for stor. Rayan Cherki og Phil Foden ser skarpe ut, men minuttusikkerheten spiser opp verdien. Skulle en av dem bli langtidsskadet, snur regnestykket over natten. Der er vi ikke nå.

Chelsea-trioen har ikke det problemet:

  • João Pedro – 90, 90, 90
  • Cole Palmer – 82, 90, 90
  • Morgan Rogers – 81, 90, 86

Slik ser minuttene til tre spillere et lag bygges rundt ut. Og Chelsea har ingen europacup å dele kreftene på i en periode der de fleste konkurrentene deres nå skal spille midtukekamper. I en sesong som fort blir en kamp om minutter, er det en reell fordel.

De underliggende tallene støtter opp. Chelsea ligger fortsatt i toppsjiktet på xG i Premier League, selv etter at snittet ble trukket ned av bortekampen mot Arsenal – sesongens tøffeste oppgave, og den er unnagjort. Pedro og Rogers har sterke xGI-tall. Palmer henger foreløpig etter, men han er straffetaker, han har den klart beste historikken, og tre kamper er ingenting. Poengforventningen hans er fremdeles høyest av de tre.

Rogers er den mest interessante. I Aston Villa overpresterte han egen xG systematisk, i stor grad på treffsikre langskudd. Åpningen i Chelsea har vært god. Et klubbskifte gjør likevel landskapet mer uoversiktlig enn statistikken antyder, og det bør man ta med i vurderingen.

Kampprogrammet fortsetter dessuten etter Hull: Brentford borte, Bournemouth hjemme, Everton borte, Tottenham hjemme. Brentford borte er tøffere enn folk husker slik de har spilt så langt, men dette er en periode du kan eie Chelsea-spillere gjennom, ikke en enkeltkamp du skal inn og ut av.

Det er hovedpoenget. Kjøper du Chelsea denne uken fordi du skal selge dem igjen i Gameweek 5, gjør du klassikeren. Kjøper du dem fordi du vil ha dem de neste seks rundene, gjør du noe helt annet.

Hull-tallene holder ikke

Før sesongen ble Hull pekt ut som det svakeste laget i ligaen. Etter tre runder står de med 7 av 9 poeng og er det eneste laget uten baklengsmål.

Så er spørsmålet om vi leser tallene riktig. Hull har en xGA på nesten fem. De skulle altså, med et normalt utfall, sluppet inn rundt fem mål allerede. Null er ikke uttrykk for et forsvar som har løst noe. Det er uttrykk for marginer, keeperspill og flaks i en kombinasjon som ikke varer.

Korreksjonen kommer. Om den kommer på Stamford Bridge denne helgen vet ingen, men Chelsea har fått en god vane med å score tidlig denne sesongen, og et tidlig baklengsmål er akkurat det som får et slikt korthus til å rakne. Onsdagens 6-3 mot Leeds i ligacupen, etter 0-2, sier noe om hvor fort det kan gå. Palmer scoret to. Rogers hadde fire målgivende. På 45 minutter.

Hull kan absolutt ta flytsonen med seg inn i kampen. Men å bygge FPL-strategien på at de fortsetter å holde nullen, er å satse på at en åpenbar overprestasjon fortsetter.

Regningen kommer et annet sted

Her er det de fleste analysene stopper for tidlig. Spørsmålet er ikke om Palmer og Rogers er gode kjøp. Spørsmålet er hvem du selger.

For å få råd til dem på midtbanen ryker som regel Bruno Fernandes eller Bryan Mbeumo. De er nest mest og tredje mest solgte midtbanespiller denne runden, samtidig som de er nummer én og to på xGI blant midtbanespillerne så langt i sesongen. Det burde stoppe oss litt.

Ja, Manchester United møter Manchester City på Old Trafford, og ja, det er en helt annen kamp enn Hull hjemme. Men i den tilsvarende kampen i januar scoret Mbeumo, og Fernandes hadde målgivende i 2-0-seieren. Fernandes har totalt tre mål og tre assist på 13 kamper mot City. Mbeumo har ett mål og én assist på sju forsøk. Og i kamper med mer kontringsrom er Marcus Rashford ofte god – kanskje er det han som skinner denne helgen.

Enda viktigere: United har et finere kampprogram enn Chelsea i Gameweek 5, med Fulham borte, etterfulgt av Tottenham hjemme i Gameweek 6. Fernandes er heller ikke rotasjonsutsatt, selv med Champions League i midtuker fremover. Han spiller 90 minutter i Premier League nærmest uansett.

Å selge Fernandes for Palmer er derfor ikke et gratis bytte. Det er et veddemål på at Chelsea mot Hull er så mye bedre enn United mot City at forskjellen dekkes inn over tid. Det er ikke åpenbart at det stemmer.

Free Hit?

Free Hit løser hele problemet på papiret: full uttelling på Chelsea denne runden, United-spillerne i behold til kampene som kommer, og plass til å angripe for eksempel Liverpool hjemme mot Fulham i samme slengen.

Jeg ville likevel spart chippen. Gameweek 12, når Arsenal møter Manchester City, er et bedre tidspunkt. Da slipper du å ha halve laget mot hverandre, og kan i stedet laste opp med Crystal Palace hjemme mot Hull og Leeds hjemme mot Coventry.

Et Wildcard nå er enda vanskeligere å forsvare. Er laget ditt allerede noenlunde riktig bygget, bruker du et av sesongens kraftigste verktøy på marginale forbedringer.

Det egentlige kuppet ligger i Arsenal-forsvaret

Mens alle ser mot Stamford Bridge, står det noe langt mer oppsiktsvekkende i tabellene.

Arsenal har en xGA på 1,27 etter tre kamper. Nest best er Manchester City med 3,13. Det er ikke en liten forskjell, det er en annen kategori – og det har skjedd i et startprogram som inkluderte Chelsea, ligaens mestscorende lag.

Tre kamper er et tynt datagrunnlag, det skal sies. Men dette er ikke noe nytt fenomen. Det er en forlengelse av en tydelig trend fra forrige sesong og sesongen før. Og nå blir kampprogrammet lettere: Sunderland, Brighton, Leeds, Nottingham Forest og Everton i de fem neste.

De aktuelle navnene:

Riccardo Calafiori (5,7) har allerede steget fra 5,5, og er trolig ukens tydeligste «must have». Han opptar så mange offensive posisjoner at målpoengpotensialet kommer på toppen av et clean sheet-grunnlag som er best i ligaen.

Ezri Konsa (4,4) er et rent prisavvik. Han startet mot Chelsea, tok DC-poeng, og skal etter alt å dømme spille fast så lenge William Saliba er ute. En fast forsvarer i ligaens beste forsvar til 4,4 burde reelt kostet rundt 6,0.

Gabriel Magalhães (8,0) er dyr, men forrige sesongs forsvarskonge stanger inn dødballer før eller siden. Har du råd, kommer han til å forsvare prisen over tid.

Ben White er en annen sak. Han leverer, men Jurriën Timber kommer tilbake fra skade på et tidspunkt og tar høyrebacken med seg. Eier du ham, er det greit nok. Kjøpe ham nå ville jeg ikke gjort.

Ødegaard eller Saka – eller ingen av dem?

Martin Ødegaard til 6,5 var underpriset fra start, og har levert deretter. En spiller med 23 og 19 målpoeng i sine to beste sesonger, som i tillegg henter bonuspoeng og tidligere har kostet 8,5, er et opplagt kjøp når han endelig er skadefri.

Men det ligger en trend her jeg ikke liker: 75, 70 og 76 minutter i de tre Premier League-kampene. Det speiler bredden Arsenal nå har offensivt, og problemet gjelder neppe bare ham. Bukayo Saka til 9,5 er tre millioner dyrere, og med Champions League i midtuken tror jeg også hans minutter blir barbert i perioder.

Derfor mener jeg tre Arsenal-forsvarere er et bedre svar enn to forsvarere pluss en offensiv Arsenal-spiller. Du får den samme eksponeringen mot det som faktisk er ekstremt ved dette laget, uten å betale for minutter du ikke er sikker på at du får.

Ødegaard svarte for øvrig godt på dette selv i midtuken, med seiersmålet mot Napoli og 90 minutter i beina.

Rundens kaptein

For første gang denne sesongen er verken Haaland eller Fernandes det opplagte valget. De møter hverandre på Old Trafford.

Da står det mellom Chelsea-spillerne hjemme mot Hull. Liverpool mot Fulham, Crystal Palace mot Ipswich og Arsenal borte mot Sunderland er fine kamper, men ingen av dem har en spiller som når opp i denne diskusjonen.

Palmer er førstevalget om du eier ham: dyrest, på straffer, best historikk.

Pedro er eid av flere og får en betydelig kapteinsandel uansett. Han er i sterk form og havner i flere rene scoringsposisjoner enn Palmer. Eier du ikke Palmer og ikke har tenkt å kjøpe ham, er brasilianeren et helt forsvarlig valg, ikke et nødvalg.

Konklusjonen

Chelsea-trioen er gode FPL-valg. Det er ikke der uenigheten ligger. Uenigheten ligger i hvor mye du skal betale for å få dem inn akkurat nå.

Min innstilling er ett bytte, ikke to. Ta inn én av Chelsea-spillerne, gi ham kapteinsbindet, og behold fleksibiliteten inn mot Gameweek 5 og den lange landslagspausen før Gameweek 6. Bruker du to bytter denne runden for å få inn både Palmer og Rogers, sitter du igjen med et luksusproblem på benken og et tommere våpenlager.

Og bruk heller det neste byttet på Arsenal-forsvaret. Det er den delen av denne runden som fortsatt er underpriset.

Husk byttefristen lørdag kl. 14.30.