Faiq Bolkiah brukte elleve år i akademiene til Southampton, Chelsea og Leicester uten å spille ett eneste seniorminutt i England. Nå er oppholdet i Thailand over, og karrieren står nok en gang på null.
Det finnes en egen sjanger i britisk fotballpresse: saken om verdens rikeste fotballspiller. Den har gått jevnt i ti år, og den handler alltid om den samme mannen.
Denne uken fikk sjangeren en ny vending. Ifølge britiske medier er Faiq Bolkiah klubbløs etter at tiden i thailandske Ratchaburi tok slutt. Han er 28 år.
Elleve år i engelske akademier
Bolkiah er sønn av prins Jefri Bolkiah og nevø av Hassanal Bolkiah, sultanen av Brunei. Sultanens personlige formue er anslått til rundt 22 milliarder pund, og det er derfra tittelen stammer. Poenget som pleier å forsvinne i overskriftene, er at pengene tilhører familien, ikke spilleren.
Han ble født i Los Angeles i 1998 og vokste opp i England. Etter starten i AFC Newbury gikk veien via Southampton (2009–2013) og Chelsea (2014–2016) til Leicester, der han var fra 2016 til 2020. Innimellom var han på prøvespill hos både Arsenal og Stoke.
Elleve år i engelsk akademifotball. Null seniorkamper.
Det er verdt å være presis på det punktet, for det er her de fleste omtalene sklir: Bolkiah spilte aldri en kamp for Chelseas A-lag. Han var akademispiller i to av årene klubben drev et av Europas best finansierte ungdomsapparater.
Det vanlige utfallet
Historien er mindre oppsiktsvekkende enn overskriftene antyder. De aller fleste som signerer for et Premier League-akademi, spiller aldri et minutt for A-laget. Akademiene henter inn spillere i tolvårsalderen og sorterer dem ut igjen i puljer – ved 16, ved 18, ved 21.
Det uvanlige med Bolkiah var etternavnet, ikke utfallet.
Portugal, så Thailand
Da han forlot England i 2020, gikk han til portugisiske Marítimo, men kom aldri lenger enn B- og ungdomslaget. Et år senere signerte han for Chonburi og ble den første brunieren i thailandsk fotball. Der ble det 32 kamper og to mål på halvannen sesong.
Sommeren 2023 gikk turen videre til Ratchaburi. Fasit etter tre år: 23 kamper, to mål.
For Brunei står han med seks A-landskamper og ett mål. Landslaget spiller sjelden offisielle kamper, og karrieren hans på det nivået har vært deretter.
