I 1998 var det fotball-VM i Frankrike. Samme år var jeg ti og samlet på Panini-klistermerker. Samme året kunne også min far meddele at jeg hadde blitt amerikansk statsborger etter at han hadde vært på ambassaden i Oslo, og etternavnet mitt var ikke lengre norske Sigvartsen, men Rodberg. En amerikanisering av bygdenavnet Rødberg i Lindesnes Kommune, hvor min far vokste opp på gård. Dette ekstra statsborgerskapet ledet blant annet til en skolestil på en norsktentamen den påfølgende høsten, hvor jeg spilte for det Amerikanske landslaget og møtte Norge i VM-finalen 2006, som jeg avgjorde på overtid i en 6-5 thriller.
Spoler vi frem til 2006 i det virkelige liv. Innså jeg at det Amerikanske landslaget var utenfor rekkevidde, da jeg ikke en gang var fast inventar på Mandalskameratene junior 2. Men jeg hadde fortsatt ikke gitt opp håpet om å tre på meg landslagsdrakta. Jeg snudde heller FIFA-Rankingen opp ned. Her fant jeg land som Samoa, Guam, Aruba, Bhutan, Montserrat, Djibouti, Anguilla og de Amerikanske Jomfruøyene. Jeg sendte en mail til de fotballforbundene som var under amerikansk administrasjon, deriblant Guam, Amerikanske Samoa og de Amerikanske Jomfruøyene. Glenn fra det Jomfruøyiske fotballforbundet var den eneste som svarte: «According to the rules you must be a resident for at least two years to play for our national team».
Landslagsdrømmen ble lagt på hylla for godt. Nederlaget førte dog til at jeg følte mest tilhørighet til landet nederst på FIFA- rankingen, Montserrat. Det mest kjente bidraget Montserrat har levert landslagsfotballen er nok låta «Hot Hot Hot» som ble VM-sangen i 1986 i Mexico, av Soca-Artisten Arrow fra den 16 kilometer lange øya i kariben. Øya ble «oppdaget» av Christopher Columbus i 1493 som førte til navnet Montserrat, «Det Taggete Fjellet» på Katalansk. To århundrer senere flyttet det flere irer hertil, som førte til kallenavnet «Emerald Isle», grunnet likheten øya hadde til det grønne landskapet i Irland, som også er representert i de grønne landslagsdraktene. På 1700-tallet, i likhet med flere av de karibiske øyene, bygde Engelskmennene sukker- og bomullsplantasjer hvor afrikanske slaver utførte arbeidet, frem til den britiske slavehandelen opphørte i 1834.
I nyere historie har vulkanutbruddet i 1995 vært av stor betydning. Øyas hovedstad, Plymouth, ble totalt ødelagt av utbruddet i vulkanen Soufrière Hills, og halve landets befolkning søkte tilflukt utenlands, mange av dem til England. Etter vulkanutbruddet i 1995 tok det fire år før de spilte sin neste landskamp som endte med tap mot de Britiske Jomfruøyene. I sin første VM-kvalik tapte de 1-6 over to kamper mot Den Dominikanske Republikk. Noe som førte dem nederst på FIFA-rankingen, og til en dyst kalt «The Other Final» 30. Juni 2002, på samme dag som Brasil vant 2-0 mot Tyskland i VM-finalen. I Den andre finalen møtte Montserrat laget som da lå nest nederst på FIFA-rankingen, Bhutan, foran 15 000 tilskuere i Bhutans hovedstad, Thimphu. For de som er interesserte finner du en dokumentar om oppgjøret og de deltakende landene, som kan på YouTube i sin helhet, kalt: «The Other Final». Bhutan vant 4-0.
I 2004, overtok en ikke ukjent mann over manager-ansvaret for øystaten, Ruel Fox, etter en oppfordring fra hans mor som ankom England fra Montserrat i etterkrigstiden, som så mange andre. Fox sa i et intervju med The Athletic, at fyren han møtte ved tollen på flyplassen i Montserrat, var samme fyr han senere møtte på treningsfeltet og som også var kaptein for landslaget han nå skulle trene. Etter et par kamper på sidelinjen forstod nå 36- åringen, som egentlig hadde lagt opp to år tidligere at han selv kunne bidra på banen. Han scoret i et 4-5 tap mot Antigua, og måtte ut med skade i hans andre kamp mot St. Lucia. Det ble med dette bidraget både på og av banen fra Ruel, ettersom neste landskamp ble spilt fire år senere.
I 2018 skulle lykken snu. Det at Nations League ble opprettet, førte til flere landskamper for de små nasjonene. Samme år ansatte de også den tidligere skotske landslagspilleren, William Donachie, som blant annet spilte over 300 kamper for Manchester City på 70-tallet. Han forsøkte å samle rekkene. Og rekrutterte spillere i England med røtter til Montserrat. Dessverre var Kieron Dyer, Michael Duberry og Titus Bramble noen år for gamle, men man fant flere spillere fra nivå 2 til nivå 9 i engelsk fotball: Jamie Allen i Halifax, Rohan Ince i Woking, Donervon Daniels i Walsall, Adrian Clifton i Boreham Wood. Andre spiller i enda lavere divisjoner i England, i klubber som: Cray Wanderers, Tonbridge Angels, Bamber Bridge, Dartford og Walton Casuals. Stjernespiller, toppscorer og kaptein, Lyle Taylor holder til i Nottingham Forest. Kun en spiller holder til utenfor de britiske øyer: veterankeeper Corrin Brooks-Meade som spiller for kypriotiske Oroklini-Troulloi. Det må også nevnes at Alex Dyer som fikk 11 kamper for Lillestrøm, er fast inventar på landslaget, og innehar også landskamprekorden med 18 kamper. I dag spiller han på femte nivå i England for London-klubben Wealdstone FC. 
Høsten 2018 spilte Montserrat en Nations League kamp mot El Salvador, som de tapte 2-1 på overtid. Da var det over tre år siden de sist hadde spilt en landskamp. Den gang tapte de i første runde i kvalifiseringen til CONCACAF sin VM-kvalifisering, 4-3 sammenlagt mot Curacao. Disse to kampene var forresten Patrick Kluivert sine debutkamper som trener for Curacao, hvor hans mor ble født. Etter et opphold på fem år med ymse jobber er Kluivert nå tilbake som manager for Curacao. Men tilbake til Montserrat.
Rekrutteringen funket, og de neste 14 kampene vant de halvparten, spilte fire uavgjort og tapte kun to. De vant mot blant annet Belize og Dominikanske Republikk, hvor sistnevnte har 11 millioner innbyggere mot Montserrat sine snaue fem tusen. Men det endte bare med nesten denne gang. De havnet på andreplass i VM-kvalikgruppa bak El Salvador, hvor kun førsteplassen gikk videre. Og røyk dessverre ut på målforskjell mot Nicaragua i kvaliken til Gold Cup.
Men fremtiden ser lys ut for laget som har klatret over tjue plasser til 178. plass på FIFA- rankingen, ettersom rekrutteringen fortsetter. Den 18 år gamle Lewis Duberry (slektning av Michael) som spiller for Shrewsbury, var med i troppen forrige landskamp. Og der kunne vi også finne Matty Willock som har tilbrakt syv år i akademiet til Manchester United. Foreldrene hans flyktet fra Montserrat etter vulkanutbruddet på 90-tallet. Om han får med seg broren Chris som spiller ving i QPR, og selvfølgelig Joe som spiller for Newcastle, så skal du ikke se bort fra at de er enda et skritt nærmere neste VM i USA i 2026. Et VM hvor jeg selv skulle ha avsluttet karrieren på hjemmebane.
Montserrat spiller de neste dagene Nations League-kamper mot Haiti (7. Juni) og Bermuda (12. og 15. Juni), kampene fungerer også som en kvalik for Gold Cup.
